A Letter Unveiled: Hanna's Winter of Redemption

Fluent Fiction - Norwegian: A Letter Unveiled: Hanna's Winter of Redemption Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.com/no/episode/2024-12-17-23-34-02-no Story Transcript:No: Snøen falt tungt utenfor vinduet på den koselige kaféen i Oslo.En: The snow was falling heavily outside the window of the cozy café in Oslo.No: Det var vinter, og den store julegranen på torget lyste opp nattehimmelen.En: It was winter, and the large Christmas tree in the square illuminated the night sky.No: Inne i kaféen var det varmt og godt, med myke lys som kastet en behagelig glød over de gamle trebordene.En: Inside the café, it was warm and pleasant, with soft lights casting a soothing glow over the old wooden tables.No: Hanna satt ved vinduet med en kopp kakao i hånden, mistanker og minner kretset i tankene hennes.En: Hanna sat by the window with a cup of cocoa in her hand, suspicions and memories circling in her thoughts.No: Lars kom inn fra kulden, snobet nissen ristet han av seg snøen fra jakken.En: Lars came in from the cold, resembling a snow-covered Santa Claus as he shook the snow from his jacket.No: Han så Hanna og smilte før han satte seg ved bordet hennes.En: He saw Hanna and smiled before sitting down at her table.No: "Hei, Hanna," sa han med varm stemme.En: "Hi, Hanna," he said warmly.No: "Jeg fant noe på vei hit.En: "I found something on the way here."No: "Fra lommen trakk han frem en gammel, gulnet konvolutt.En: From his pocket, he pulled out an old, yellowed envelope.No: Adresse til Hanna var tydelig, men det var aldri blitt åpnet.En: The address to Hanna was clear, but it had never been opened.No: "Er denne din?En: "Is this yours?"No: " spurte han nysgjerrig.En: he asked curiously.No: Hanna kjente hvordan hjertet slo raskere.En: Hanna felt her heart beat faster.No: Hun hadde ventet på et øyeblikk som dette, men nå så hun på konvolutten med frykt.En: She had been waiting for a moment like this, but now she looked at the envelope with apprehension.No: Var hun klar til å åpne gamle sår på ny?En: Was she ready to reopen old wounds?No: Solveig, Hannas fjerne kusine, satt ved et bord i nærheten, med en bok i fanget.En: Solveig, Hanna's distant cousin, sat at a nearby table, a book in her lap.No: Hun kastet en sakte blikk mot brevet.En: She glanced slowly at the letter.No: Hun visste noe som Hanna ikke visste, men valgte å holde seg taus.En: She knew something that Hanna didn't, but chose to remain silent.No: Lars så at Hanna nølte.En: Lars noticed that Hanna hesitated.No: "Skal vi åpne det sammen?En: "Shall we open it together?"No: " tilbød han forsiktig, med en stikk av håp i stemmen.En: he offered gently, with a hint of hope in his voice.No: Et øyeblikk tvilte Hanna.En: For a moment, Hanna doubted.No: Brevet kunne inneholde noe som rystet henne dypt.En: The letter could contain something that would shake her deeply.No: Eller var det akkurat det motsatte hun trengte?En: Or was it exactly the opposite that she needed?No: Hun visste at fortiden hennes hadde hengt over henne for lenge.En: She knew her past had hung over her for too long.No: Med et dypt pust bestemte hun seg.En: With a deep breath, she decided.No: Hun åpnet brevet forsiktig, fingrene var litt skjelvende.En: She opened the letter carefully, her fingers slightly trembling.No: Lars lente seg...