59. Lyd og bildeopptak i norske domstoler

Det er 20 år siden Stortinget vedtok å rulle ut både lyd- og bildeopptak i norske domstoler. Det har enda ikke skjedd.Et kamera i 4K som kan håndtere både lyd- og bildekvalitet fra alt som foregår i en rettssal koster 5 500 kroner. Sammen med mikrofonene er vi oppe i 15 000 kroner. Lydfilen kan i etterkant transkriberes ved hjelp av KI på et par minutter.Da kan jo dommeren faktisk følge med på det som foregår, i stedet for å leke sekretær og stenograf samtidig - i verste fall med to fingre på tastaturet; hvorpå hen får med seg kun en brøkdel av innholdet.Når man ser hvordan politiets spesialetterforskere og påtalejurister utnytter dagens situasjon med å fremstille falske bevispresentasjoner for retten, der ingenting dokumenteres annet enn i dommerens meget selektive utvalg i dommen, så forstår man at det ligger bevisste grunner bak å la vær å rulle ut lyd- og bildeopptak i norske domstoler.Hvis vi hadde lyd. og bildeopptak fra denne saken, ville man ha digitalisert dokumentasjon på politiets fremsettelse av en forfalsket revisjonsrapport, under ed i tingretten. Det ville gjort det vanskelig for Spesialenheten og Riksadvokaten å henlegge lovbruddene som om det ikke har foregått noe straffbart. Dette vil gjelde alle saker som har gått for norske domstoler. Ligger det korrupsjon og korrumpsjon til grunn for at man i norske domstoler, som en av de få rettsstatene i Europa, har valgt å la være?Fire personer i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembeter har brutt loven på ti punkter i denne saken, for å besørge en uskyldig domfellelse. Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte dem som "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjon av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.Den norske rettssikkerheten er en fiksjon. Belastningen for denne løgnen skal enkeltpersonene som utsettes for maktmisbruket, bære. Det er uhyrlig. 10 lovbrudd i politiet og påtalemyndighetenSpesialetterforsker Gina Kathrine Kjendlie (Oslo politidistrikt) begikk fem lovbrudd for å sikre en fellende dom: hun fremsatte falske påstander og bevis i avhør, etterforsket kun i retning skyld, manipulerte regnskapstallene og presenterte falske tall under ed i tingretten. Sammen med henne forfalsket spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim tallene i sin rettspresentasjon. Politiadvokat Knut Stray Skavang ledet etterforskningen og samarbeidet om fremleggelse av falske bevis, i tillegg til grove usannheter for lagmannsretten, som førte til ankenektelse.Dommerfullmektig Arne Moss Westgård ekskluderte standard bransjepraksis i kultursektoren, underkjente aksjeloven, ignorerte muntlig forklaring og hundrevis av sider med bevis. Han delte saken i to uten å avklare avviket mellom påtalemyndighetens tall og et uavhengig regnskapsfirmas rapport, og misligholdt med dette sitt dommeransvar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.